Design?

Man designer ikke nettsteder i ordets rette forstand. Design er et av de mange misbrukte ord innenfor området.

I lang tid har jeg hatt behov for å skrive litt om det misbrukte ordet «design» i forbindelse med internett sider. Man ser hele tiden mennesker som vil ha kritikk på sin internett sides design, man har skoler og nettkurser om web-design og man har web-designere som tilbyr sitt arbeid, samt diverse forum og nyhetssgrupper om web-design. Man har også lange diskusjoner om hva som er god og dårlig design.

Ordet er i sannhet ett av de mest misbrukte på internett. Mange bruker ordet i den engelske betydningen av det, som vitterlig ikke er den samme som den norske betydningen. Enda flere bruker ordet uten i det hele tatt å vite hverken hva det betyr på norsk eller engelsk. Oftest blir det brukt i en antatt betydning av at man tror man har gjort noe kunstenrisk enestående og er dratt av lysten til å kalle seg selv noe man selv mener er betydningsfullt - så kaller man seg "en designer". En designer uten hverken viten eller kompetanse som ligger i nærheten av en ekte fagperson på området.

Design betyr i daglig tale utforming av menneskeskapte ting. Det engelske ordet design betyr imidlertid egentlig å tenke ut eller å planlegge. Denne dimensjonen av ordet skiller design fra underbegrepet formgivning.

Den norske betydningen av ordet finner man i ordbøkene.

Bokmålsordboka: design m1 (utt desai'n; gj eng. fra fr, opph lat., av de- og signum 'tegn') formgivning, særlig av industrivarer og brukskunst; modelltegning møbler med ny d- / tekanne med god d- / norsk d- .

Nynorskordboka:
design m1 (utt desai'n; gj eng. frå fr, av lat. designare 'peike ut (til eit embete)'; av de- og lat. signum 'teikn') formgjeving, særleg av industrivarer og brukskunst; form møblar med ny d- .

Man kan lese mere om hvilken oppfatning man har av ordet i Lov om beskyttelse av design (2003-03-14 nr 0015)

Ordet design brukes både om prosessen, faget og det ferdige produktet. Selv om begrepet i sin egentlige betydning omfatter enhver form for menneskeskapte produkter, holdes billedkunst og arkitektur vanligvis utenfor. Generelt er det en viss tilbøyelighet til å bruke ordet design synonymt med industriell design eller industri design. Grafisk design omfatter design av den visuelle formen til et budskap. Tradisjonelt har grafisk design først og fremst handlet om budskapet slik det fremstår på trykk, men i dag spiller også skjermgrafikk en betydelig rolle. Et annet stort område innenfor grafisk design er skiltsystemer.

En Designer er en fagperson som har den erfaring og de egenskaper som skal til for å gjennomføre designprosessen. Dette grunnlaget ligger i formgiving, men målet med prosessen er å forene teknologi, materiale og kommunikasjonsmedier med brukervennlig funksjon og estetiske mål. Sentralt i designprosessen finner vi forståelsen for produktets indre struktur og konstruksjon, og hvordan de ytre forhold påvirker designarbeidet og produktet.
Dersom vi trekker frem denne delen av betydningen av ordet, så vil dette med andre ord si at man ikke kan utforme en vevside uten å ha kjennskap til strukturen i en slik sides oppbygning, språkets regler og viten om brukervennlighet på alle platformer m.m. Mange diskusjoner omkring dette emnet faller til jorden av den enkle grunn at mange hverken vet hva design betyr eller behersker nomenklaturen.

Å skape websider ligner på det å skape tradisjonelle trykksaker der tekst og bilder skal integreres, for i bunn og grunn handler det om tekst som skal være lett å lese, kombinert med bilder og illustrasjoner.

Når vi tenker på de muligheter man har til rådighet når man skal utforme nettsider, og hvor mange millioner mennesker som bruker disse mulighetene, så er det ikke til å overse alle de begrensninger der er og at mange nettsider vil ligne på hverandre utseendemessig. Det er begrenset hvor forskjellige slike nettsider kan være av utseende når man bare pakker teksten og budskapet inn i noen firkanter og sirkler, litt standard grafikk og en meny. Det er til sist innholdet som kommer til å utskille den ene siden fra den andre og hvor lett og brukervennlig man presenterer dette. Det er ingen tvil om at utseende på nettsider ikke er noe særlig unikt; noe egenskapt kunstverk som forfatteren av siden ene og alene skal ha æren for. Alle nettsider er skapt under innflytelse av andre nettsider og andre forfatteres bruk av de muligheter som foreligger. Man har lært litt her og man har lært litt der. Man har sett en del utseender på andre vevsider som man har likt og så setter man sin egen sammen ut fra det man syns har vært pent andre steder. Kanskje ikke helt bevisst, men ingen kan fraskrive seg at de er under innflytlese av tidligere inntrykk og andre nettsiders skaperes arbeide. Dette medvirker at ordet design ikke passer inn i dette faget; å utvikle nettsider. Det hører ikke hjemme. Ordet design gjenspiler nemlig ikke at dette er et produkt ikke bare av forfatteren, men i beste fall en videreutvikling av tidligere inntrykk og opplevelser som andre har gitt han.

Andre har splittert ordet design ytterligere opp og snakker om:
Kommunikasjonsdesign
Begrepet betegner den visuelle utformingen et budskap skal ha, og målet er god og effektiv kommunikasjon.

Interaksjonsdesign
Er samspillet mellom avsender og mottaker. Interaksjonsdesigneren har brukervennlighet innen digitale medier som spesialfelt.

Designprosessen
Målet for designprosessen er å gjøre produktet attraktivt, tilgjengelig og brukervennlig for sluttbruker.

Dette viser bare enda tydligere at design ikke er det rette ordet å bruke. Det dekker ikke nok og mange føler behovet for nye begreper.

Det mangler et perspektiv eller et begrep som inneholder mere enn designerens individuelle skapende aktivitet og mer enn kun den siste designerens bidrag; altså mere enn begrepet design er i stand til å romme. Vi har også behov for et begrep som oppfanger aktivitetens grunnleggende uavsluttethet og det at ingen løsning blir den endelige løsningen, i motsetning til hva ordet design antyder. I trykte medier har man det ofte forekommende begrep referanser, eller kilder. Dette burde man også ha hatt når det gjelder utforming av nettsider, men det forekommer kun sjelden og da kun når man har med direkte kopier å gjøre.

Mange har tatt i bruk ordet redesign, som da skal romme denne forskjelligheten. Ordet er mere ærlig og viser også at man er klar over at det utseende man har spunnet omkring sitt budskap eller tekst, ikke er så unikt som mange gjerne vil ha oss til å tro at det er. Det rommer at det forfatteren har gjort er å videreutvikle de inntrykk og sansninger som andre forfattere har gitt han. Altså at han har satt det hittil siste fingeravtrykk på verket (utseende). Samtidig rommer det også det å forene teknologi, kunnskap om sine verktøy, materiale og kommunikasjonsmedier med brukervennlig funksjon og estetiske mål.

Jan Michl: Det som det hendige ordet design er dårlig til å fange opp (og som heller ikke blir fanget opp av andre begrep), er hele den overindividuelle, kollektive, kooperative dimensjonen av designaktiviteten som gjør designernes individuelle bidrag mulig. Det er denne dimensjonen - det at design er en kooperativ virksomhet, og at denne virksomheten aldri er avsluttet med det endelige produktet fordi alle produkter er ufullkomne per definisjon - som uteblir fra designbegrepet. Selv om det i én betydning er riktig å si at designeren begynner fra null, er det i en annen betydning like riktig å påstå at han faktisk aldri begynner fra null. Tvert imot kan man si at designeren alltid begynner der andre designere har sluttet, at design handler om å forbedre tidligere produkter, og at designere dermed er, nesten som med en navlestreng, koblet til tidligere objekter, eller rettere sagt, til sine kollegers tidligere løsninger, og dermed til fortiden. Designverdenen har ikke noe korrektiv til designerens aleneskaper-illusjoner som motsvarer forsknings-verdenens litteraturreferanser og kildehenvisninger, og som i den verdenen er en akseptert måte å gi til kjenne at man deltar i en kollektiv aktivitet, at man er en del av et større fellesskap og benytter seg av, og prøver å bidra til, dets fellesgoder.

Vi har nå allerede funnet ut at ordet design ikke passer inn i diskusjonen om nettsider. Og vi har smakt litt på ordet redesign, som rommer mye mere av sannheten i seg. Vi har også påpekt at det mange mener når de ber andre om å se på designet av et nettsted er at de ønsker at man skal se på utseendet. Og vi slår fast at et nettsted ikke har noe design i ordets rette betydning. En person har redesignet en masse ting og gitt et nytt nettsted et litt personlig karakteristika som skal stå i stil til budskapet, innholdet og et eventuelt firmas profil og varetype. Dette medfører igjen at man ikke kan betrakte et nettsteds utseende alene, men i sin helhet. Man kan ikke plukke de forskjellige deler fra hverandre som et nettsted består av og vurdere disse deler hver for seg. Teknologien skal være riktig brukt, utseende skal stå i stil til innholdet og budskapet, brukervennligheten skal være på topp og gjeldende normer og regler skal være overholdt. Alt henger nøye sammen og er hver for seg tilnærmet verdiløst. Kun sammen har disse delene verdi og skaper noe som kan sammenlignes med noe unikt.

Så hvilke ord skal man bruke, vil mange kanskje spørre. Det klinger jo ikke helt godt når man bruker ordet redesign. "Jeg redesigner nettsider." Og det er i seg selv feil å si at man designer nettsteder. Løsningen ligger i å komme seg ned på jorden igjen og bruke de ord og uttrykk vi allerede har i språket. Man skal ikke på død og liv prøve å høres så fin ut. Man produserer nettsteder, man lager dem, setter dem sammen, utvikler dem. Norsk er et rikt språk dersom man er villig til å la være med å sette nesen i sky. Og et nettsted skal ha et innhold, et budskap, et utseende osv. bygget på flere teknologier som skal brukes korrekt og settes sammen korrekt. Og alt sammen danner en uadskillelig helhet og enhet.
Ordet «design» er like misbrukt som ordet «webmaster».

Linker

  1. Om websider
  2. Noen retningslinjer
  3. Design - Utseende - Redesign?
  4. Spyware og Adware
  5. Download Kalkulator
  6. Websikre Farger
  7. Ny PC? Hvordan?
  8. HTML Intro
  9. HTML Del 1
  10. HTML og CSS Del 2
  11. Infisert maskin?